Storie Di Tutti i Giorni

Her skal vi fortelle litt om alt det morsomme og pussige som skjer når vi er ute og spiller:

Spontanfans

Som den gangen vi var på Gressholmen og en av de kvinnelige spontanfansene samlet inn penger. For ekstra betaling fikk tilhørerne anledning til å beskue en av hennes attributter (de under blusen, du vet!). Nær kr. 900 ble samlet inn i løpet av 20 minutter, rundt kr. 1000 etter ekstranummer! – meget effektivt og trivelig

Da trompetene falt ut

Eller den gang i 1988, da vi første gang var i Holmenkollen under 5-mila. Under avspilling av “La Bostella” falt hele trompetrekka ut midtveis. Deretter lød det hele veldig rart.

Den katastrofale pølsepausen

I 1991 var vi på stadion under 5-mila i Holmenkollen. Plutselig dukket Radio P2 opp og ville ha en musikalsk perle utover den ganske eter. Etter noen takter med “Wir kommen alle in den Himmel”, ble det åpenbart at trompetene manglet. Det resten av korpset hadde glemt var at det var pølsepause. Det er blodig alvor for trompetister. Noe rart lød det dengang også, med slagverk og masse grovmessing (uten melodiføring). Selv pølsespisende trompetister hadde tungt for å komme over “at det glapp den gangen”.

Eldre-fans

Eller den gangen i 1991 da to eldre damer sto over en trikk på Lilleakerbanen fordi vi spilte så pent på trikkeholdeplassen – det var på Furulund, det var i august. Da hadde vi bestemt at vi skulle spille, ja nettopp for Jar-trikken – 9er’n for de som var kjent på den tiden.

Korps og politi

Fødselsdagsfeiring med nydelig korpsmusikk i Bestum-området kl. 07.00 kan være opplevelsesrikt. Da vi hadde spilt og feiret Truls Kontny (40) ferdig kom Politiet. En nabo hadde klaget på musikkbråket. Politiet måtte rykke rutinemessig ut, men så ikke veldig alvorlig på situasjonen. Det er stadig et spørsmål om vi ble registrert i “mappa”.

Den folkelige Nocturne

En viss oppreisning fikk korpset via trompetgruppa, den gang (1996) vi deltok i Melodi Grand Prix – utenfor Oslo Spectrum. Til ære for Dagbladet og Radio P1 ble det avspilt en folkelig utgave av Nocturne – trompet og fløyte. I følge mange skal dette ha vært tåredryppende vakkert- avbildet i Dagbladet. (Dette bildet kan sees ved henvendelse til Redaktøren!)

Papparaziene

Prestisjemessig rager internasjonale papparazier svært høyt. Noen ganger kan det være vanskelig å finne ut hvem som oppsøker hvem. Under VM i friidrett i Gøteborg (Sverige) i 1995 hadde vi både Franske, Tyske og Sveitsiske TV-selskaper rundt oss. Det er stadig noe usikkert når Prime-time er i disse landene.

Linselus

Dette med TV-dekning er viktig for markedsføringen. Derfor kjenner vi alle kamerapostene i viktige internasjonale skirenn. Her vil jeg gjerne gjøre leserne oppmerksomme på at spesielt i Holmenkollen (under 5-mila) er det høyest sansynlig vi som har musikkleveransen. Tenk på det neste gang du hører oss på TV.

Barten i hornet

Etter sommerturen til Sæby i 1998 var det en av trompetistinnene som hadde så rar lyd i hornet – svakt, dårlig klang og vanskelig å komme opp på trestrøken C (der vi gjerne er). I Sæby byttet vi kjønn i Stasen, og mange av damene hadde bart. Etter mye prøving og øving og sist vasking, kom det for en dag: Barten hadde sneket seg inn i trompeten! “Skjegget i postkassa” er i ingenting mot “Barten i hornet”!

Klarinett-komp

Ofte sier dirigenten: “Kompet bare går og går”. I en sviske (Blåbærlia eller Blueberry Hill som noen kaller den) var det klarinettene som hadde kompet?! Du skulle ha hørt på maken!

Full oppløsning

Når det skifter fra mange fortegn til ingen fortegn ved hjelp av oppløsningstegn, dvs. C-dur (for B-instrumenter), da er det full oppløsning!

Stasen og kua

Onsdag 18. november 1998 hadde vi et spilleoppdrag for Familien Alessi – da den nye Alessi-butikken ble åpnet. Det er første gang vi har gått i Oslo’s gater med ei ku etter oss – først i Borgertoget! Dekningsgraden på TV i “Gydas verden” er foreløpig ukjent. Men – papparazziene var der – sa de!

Stasen som kelner

Første gang Stasen var ved et vann-hull på Aker brygge etter spilling, ble en av våre “tatt” for serveringsdamen. Vår “Svane” måtte en tur “ut”, og ved passering av et bord lød det: “En pils”. Siden den gang har vi fått så mange medaljer på kokkejakkene våre at gjestene ikke tar feil lenger. En annen mulighet er selvfølgelig at folk begynner å kjenne oss igjen!

Stasens særpreg

Stasen har mange særpreg. Musikalsk er det for eksempel slik at vi ikke følger dirigenten, men har vårt eget tempo. Et annet særpreg er at vi ikke liker fermater midt inne i et stykke. Da er det vanskeligå komme i gang igjen samtidig, særlig ved temposkifte. Ved et tilfelle vinteren 2000 (2. februar) måtte vi teste hvordan fermater med temposkifte fungerte uten dirigent, etter at dirigenten hadde slitt for å få oss samtidig i gang. Fermatene og temposkifte kom aldeles presist. Vi sluttet på likt, alle sammen! Hverken dirigenten eller musikantene skjønte eller kunne forklare dette. Alle var enig om at det hadde vært en spesiell opplevelse. En nær “fullkommen” opplevelse. Sånt er ikke dusinvare.

Bestum Stabsmusikk

Igjen har vi opplevd en navneforveksling. Aftenposten Aften hadde 16. mai et oppslag om at Bestum Stabsmusikk spilte i Borgertoget i Bydel 24. Denne føyer seg pent inn i rekken. Med den kvalitetsheving som Stasen opplever for tiden, både med hensyn til marsjering – særlig vrenging, og spilling er det ikke rart at “Stabsmusikk” faller naturlig.

Gnagsåret

Nå har det endelig blitt klart hvorfor Stasen trener så mye på å stanse midlertidig ved hjelp av tegn fra tamburmajoren. Majoren er lei av få gnagsår i nakken pga. klokkespillet – som går og går.

Noter på nytt

Dirigenter trenger mange kvaliteter. Det å lese noter opp ned for å instruere ble observert på Viubråtan ’01 (Kjetil stående foran og bøyd over notestativet!). Dette er dirigentenes svar på Nytt på Nytt (TV – høsten ’00/vinterne ’01).

Annonsert i NRK 1 – Østlandssendingen

Våren 2001 arrangerte Ullern historielag en omvisning på Løvenskiold Gods, på Vækerø. Bestum Stasmusikk hadde (selvfølgelig) fått det ærefulle oppdrag å underholde ved starten av vandringen. Arrangementet ble annonsert på NRK 1 – Østlandssendingen “prime time”. Spesielt ble Bestum Stasmusikk behørig nevnt. Dette kan ha medvirket til at det kom MANGE FLERE DELTAGERE enn forventet. Ja, faktisk flere enn de kunne omvise i en runde. Arrangøren fortalte oss at de hadde hatt motforestillinger til annonsering i radio. Det er jo lett å skjønne når Stasen er et av innslagene. Det ble en feiende kort start på omvisningen! (Flere av kollegaene til redaktøren hadde hørt om arrangementet!)

Øl kan fås men ikke kjøpes etter stengetid

På vei hjem til Vandrehjemmet i Sæby, etter Festivalopptoget kommer vi til Super’n i pøsende regnvær. Sjefen forbarmer seg over en halvvåt gjeng og lar oss komme inn – det var stengt! Øl kunne vi ikke kjøpe – men få! Det ER morsomt å være norsk i Danmark. Mye musikk ble avspilt inne i Super’n under oppgjøret av kassabeholdningen. Sjefen fikk en GUL Stasen-genser som takk. Han får nok høre mer korpsmusikk i fremtiden.

2. stemme eller side 2?

Under grillspillingen i 2001 ville dirigenten høre 2. og 3. stemmene. Det ble en annen lydsammensetning enn han hadde ventet. Det viste seg at trombonene var med, de trodde de hadde hadde 2. stemme. På notearket stod det side “2”

Da lyset gikk

Hver jul spiller vi for småturnerne i Ullern IF. Nytt av året i 2001 var at lyset i Ørakerhallen ble slukket idet nissen kom. Da spilte vi “På låven sitter nissen”. Heldigvis var vi nær slutten, så det ble bare noen få takter med unaturlig decrescendo. Noen kaller det naturlig “fading”. Det som skjedde var at bare de som kan den utenat spilte til slutt, og det var svært få!

Da muten ble avgjørende

På Viubråtan i 2003 fikk bare de som hadde Harmon mute lov til å spille. Dirigenten likte ikke blandingslyden, fra forskjellige muter!! Det gikk spesielt utover Pål, som er så glad i å spille. Han sank sammen i stolen, skuldrene lutet framover – skuffelsen var åpenbar. Det var en av de spillende trompetene som sa de bevingede ord: “Muten min får du aldri”. Det varer nok ikke lenge før også Pål kommer med “Harmon mute”.

Instrumentdåp

Under Festivalen i Gadebusch (’99) innførte Stasen nok en verdensbegivenhet innenfor korps- og janitsjarbevegelsen – Instrumentdåp. Mange instrumenter har følt og opplevd usikkerhet og sterk identitetsminimalisering, og en navneseremoni og tilhørende fest(iva)lighet kan høyst sansynlig rette på dette. Ståles tuba ble døpt til Basse, under en enkel men høytidelig spontanseremoni i de dype skoger i Gadebusch. Med vannoverrisling (noen vil kalle det nesten-drukning) og lett håndspåleggelse ble dette grenseprengende musikalske tilhørighetsrituale gjennomført og stadfestet. Pga. spontaniteten er det stadig uklarheter omkring Fadderne – ansvar for musikalsk oppdragelse – og Gudmor – ta ut munnstykket. Her var det maktpåliggende å gjennomføre selve dåpen, og det ritueelle i det sermonielle vil bli gjennomlevd senere. Dette kan være et svært viktig bidrag for å sikre og trygge vilkårene for den oppvoksende slekt, og en rekke ordninger vil bli vurdert og avgjort – om litt:

• instrumenttrygd
• instrumentombud
• instrumentskole
• instrumenthave
• instrument TV
• instrumentminister
• instrumentpike
• instrumentvogn
• instrumentsikring
• instrumentsete
• instrumenttimen
• instrumentleker

En historie rundt Stasens kongelige bryllup

Følgende mail er sendt til Kongefamilien:

Kjære kongefamilien og spesielt Mette-Marit og Haakon Magnus.

Jeg er helt sikker på at bryllupet i august blir en kjempesuksess – en folkefest som sent vil glemmes. Og vinnerne blir Kongehuset og hovedpersonene – Mette-Marit og Haakon Magnus. Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jo, fordi “bryllupet” er prøvekjørt av bestum Stasmusikk inder den 10. internationale Musikfest i Sæby, Danmark, 27. – 30. juni 2001. I karnevalsopptoget hadde Stasen “Det Kongelige bryllup” som tema, og vi vant! I “kongefølget” gikk brudeparet, kongen og dronningen, dronning Margrethe m/følge, Dronning Elisabeth m/følge, Kongen av Spania og en fyrste fra Østerrike. Foran løp to av oss og rullet ut og inn en rød løper, og bakerst gikk et løssluppent Gardkorps og spilte Staselig kongelig. I egen sendig sender jeg et eksemplar av Nordjyske Stiftstidende.
Bestum stasmusikk vil kjempe seg til en høvelig plass langs ruten fra Slottet til Domkirken. Det hadde vært hyggelig å høre fra dere, dere vil høre fra oss.
Med hilsen fra Bestum Stasmusikk,

Erik Bye
Signalblåser