Ettertanker 17.mai 1999
Ja så er en ny 17. mai over, og vi (Stasen) sitter igjen med mange inntrykk. Særlig dekningen på nrk 1 var formidabel i år. Selve spillingen og alt det andre i toget gikk som planlagt. Ingen gikk seg bort. Noen lurer stadig på om vi skal gjøre noen små endringer. Det kommer vi tilbake til
Dessuten så det ut til at oppslaget om «importerte svensker i tog» i Bestum-Nytt, annonsering i nærmiljøet (stolper og trær), samt været bidro til et særdeles langt Borgertog i år. Dette må gjenta seg! Noen har lurt på om toget bør ha en annen rute. Det kommer vi tilbake til. Øvelse er viktig, også det å være med på øvelsene. Ofte er det greit å få noter i siste øyeblikk, før toget går. Noen ganger kan dette gi små overraskelser. Når en marsj er skrevet for tre ulike trompet/kornett instrumenter – trompet, kornett og flügelhorn, samt med de vanlige 1., 2. og 3. stemme, kan en virkelig få seg en overraskelse. Da er det bare du som har den stemmen du har fått utdelt. Altså solo, uten egentlig solo. Det å spille sin egen stemme alene er en ensom sak, selv i et korps! For eksempel, kommer du ut av det, er du normalt ute for godt! Dette vil nok gjenta seg!
Mange klaget mye mindre på at de var slitne i år – etter avslutning på Bestum skole. Det er å håpe at det er treningsopplegget som har gjort underet. Derfor har vi dette som et generelt treningsopplegg, hele året og spesielt foran store arrangementer. Denne treningsformen kalles intervalltrening, og bør gå i minst 100!
Flere steder er det mye morsomt å lese om 17. mai og korps. Her har vi samlet et lite knippe, bl.a. en artikkel i Dagsavisen søndag 16. mai 1999 (av Anders Heger). Ellers er det en rørende omtale av korpsmiljøet i Jubileumsboken til Bestum Skoles Musikkorps, ved 50-års jubileet i 1987: Verken “ammasjyr” eller ambisjoner, av Jon Haarberg.
Også Arne Berggren, et annet medlem av BSM (1968 – 1974) har nedkommet med en bok om korps og alt det der: Kornetten: et rop om hjelp (1994). Han spilte – nettopp kornett i BSM!
17.mai 2003 – Fra Sidelinjen
Her kommer en stemnings- og lydrapport fra Stasens utsendte: Dette året (2003) fikk Stasen optimale forhold i Barnetoget. Sol, passe varmt, en svalende bris og vi spiller for Persbråten VGS. Og, kan man tenke seg et flottere syn enn gråhårete musikanter midt i barneflokken. Og da er det litt av et sammentreff at korpset spiller – nettopp The Stripper – der den utsendte står. De spiller pent, men det ble muligens litt forsiktig, manglet litt trøkk liksom. Men slik blir det når en går rett etter Sinsen janitsjar – de har jo vært ute i en lydstorm før. De spilte forresten Copacobana! Neste gang Stasen ble hørt var rett før Rådhusplassen, “Officer of the Day” ga skikkelig trøkk.
Dette året vanket det også et spilleoppdrag, på Rådhusplassen – for nordiske advokater. Det er slikt som er med på å spre kunnskap om Stasen i verden! Om Verdenskorpset hadde vært mer dekkende enn Nærkorpset får vi komme tilbake til en anen gang. For den utsendte ble det en vemodig forestilling. Det å ikke marsjere med korpset 17. mai kan ikke anbefales! Men tross alt, det er som det sto i Aftenposten 16. mai – Du skal være ganske grinete for ikke å klare å glede deg over 17. mai.